Skip to content →

TILPASS DEG ALT ALLTID

Å være omringet av mennesker som løfter deg opp, ser deg og lytter er noe av det viktigste ethvert menneske kan få oppleve. Vennskap og relasjoner er jo noe som forandrer seg veldig i løpet av livet og jeg tror spesielt starten på tjueårene som jeg er i nå – er en tid der mye skjer. Tjueårene er tiden der man finner seg selv, man finner ut hva man foretrekker og hva man liker dårlig. Det er tiden hvor man kjenner seg selv bedre og vet hvilke muligheter man kan sikte etter. 

Men det å være tjue (++) er også den mest sårbare aldersgruppen. Som om det forventes at du skal være i full jobb, ha samboer, mange venner, være supersosial og ha masse energi til enhver tid. Dette er ikke tilfelle for alle, og jeg tror det er viktig å ikke legge alle under en kam idet man forstår at noen har det litt mer annerledes.

Eller kanskje det kalles å bare være et menneske? 

Jeg føler det er en vesentlig stor forskjell mellom de som faktisk bryr seg og de som bare er nysgjerrig. Og ettersom årene går og livet endres så forstår man hvem som har vært der både i de gode og de mindre gode dagene, ikke de som bare kom og gikk som de ville. 

Ofte snakker jeg med venner/venninner om hvor vanskelig det kan være å tilpasse seg andre og det faktum at man blir mer sliten av å tilbringe tid med noen, mens man med andre kunne tilbrakt tid i ukesvis uten store utfordringer. Det er klart det bør finnes en balanse, men jeg tror også at det er viktig å kjenne sin plass og sine begrensninger, tørre å si i fra og være litt brutalt ærlig. Ikke røre rundt i grøten og synse og spille. 

Da blir man til slutt utslitt. 

Dette med å være sliten handler nok ikke bare om å jaget etter en mektig jobb, en god og stabil karriere eller store treningsmål. Det handler minst like mye om (om ikke mer) det enorme presset relasjonene våre skaper. Det handler om alle de rollene vi spiller hver eneste dag og alle de ulike typene vi treffer på.

Mammarollen, venninnerollen, kjæresterollen, kollegarollen, tilfeldig forbipasserende-rollen osv osv.

Det er mange ulike mennesker. Noen vet vi mye om, andre vet vi mindre om. Men det vi vet hundre prosent sikkert; det er at det lønner seg å tilpasse seg menneskene man møter for å unngå å tråkke på noen tær. Kanskje man skal begynne å lytte litt til seg selv midt oppi det hele også? 

Bare en tanke. Også for meg. 

Please share my information and spread the word:

Published in Tankespinn

Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *