Skip to content →

#23

Man lærer så lenge man lever, og godt er det. Fra man vokser opp i trygge omgivelser, i en liten landsby omringet av fjell, vakker natur og i et stort hvitt hus med grønn hage og huskestativ. Til man vokser seg større, begynner å stille flere spørsmål, tar flere valg og begynner å tenke, reflektere og undre. Når man begynner å forstå at livet egentlig er et kapittel som en del av noe større, og når man innser at det er viktig å være tilstede akkurat i dag, her og nå, og ikke om en time. For man vet aldri, og selv om det er greit, kanskje litt skummelt å tenke på, og litt vemodig i blant; så er det sant. 

Å leve i dette berømte nuet, tilbringe tid med mennesker som har gitt deg det du trenger siden oppveksten, eller mennesker du møtte da du vokste opp, ble eldre og utviklet deg. Mennesker som gir deg glede, som bryr seg på en helt vanlig tirsdag, og mennesker som står deg nær fordi de betyr noe for deg; Det er det som er livet.. 

Så mens tiden går, så opplever man sorger, nedturer, gleder, helt spesielle minner og takler og bearbeider dem sammen. Noen opplevelser ville man ikke vært foruten, mens andre vil man holde for seg selv. I takt med dine innerste hemmeligheter, dine største gleder og dine verste sorger, lever du fra en dag til en annen, også har det gått dager, uker, måneder og år. Og 2017, i måneden mai, er jeg 23 år. Et år eldre enn jeg var året før, og et år eldre skal jeg bli. Mange år eldre faktisk.

Jeg er takknemlig for det jeg har, og jeg håper det er synlig for de som kjenner meg best. 

#23. 

Please share my information and spread the word:

Published in Hverdag Tankespinn

Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *