Skip to content →

A4-LIV, KOLLEKTIV OG TANKESPINN

Alle tusler rundt og lever i sin helt egen boble når man går ut døra om morgenen, på formiddagen, ettermiddagen eller når mørket har senket seg og byen har falt til ro. Alle med hver sin historie, hver sine opplevelser, minner og tanker. Og likevel så går de og blander seg inn i mengden. Tenk hvor mange historier, erfaringer, fantastiske opplevelser, helt sinnsyke minner og sjeldne skjebner som beveger seg på en buss i løpet av en dag. Så går de av, så går noen på, og så blir noen værende mens bussen kjører rundt og passerer gate etter gate i hovedstaden.

Noen morgener er himmelen blå, og kanskje higer de fleste litt ekstra etter flere smil på slike dager. Som om været faktisk har en innvirkning på humør og livsgnist overfor andre mennesker. Eller de ettermiddagene hvor regnet faller som en endeløs tappekran som aldri slutter, og man merker at stemningen er tung, endeløs og evig. 

Så går minuttene, også skal du av. Så går du ut, så dunker du bort i stressende sjeler som ikke aner hva de holder på med, men som så iherdig ønsker en sitteplass når det eneste du selv ønsker er å forlate bussen. Men så bor du i byen og opplever dette ukentlig, og med det samme du puster inn «frisk» luft utendørs, så glemmer du det hele, får øye på tente lys og mennesker som drikker kaffe. Også joiner du Kaffebrenneriet eller en naboskapskafé for å skape deg selv den gode stemningen. For greit nok; det er kanskje ikke de mest fredlige stedene. Kaffemaskiner og kaffebryggere, mennesker som bestiller og som purrer på kaffen de har bestilt. Likevel så setter de seg ned, en etter en, og noen sammen. Rundt bord, barbord eller i en sofa. Noen som bare ønsker å bedrive «people watching», andre som kun ønsker en kopp kaffe forså å gå ut igjen. Enten hjem, på vei til et ærend, på jobb, eller studier, eller for en rusletur. 

I takt med hvordan mørket kommer, faller byen til ro. Alle beveger seg hjemover. Noen mer slitne enn andre, med mager som rumler, barn som gråter, og plikter som burde gjøres. For selv om de reiser hjem, så er det så altfor mange av dem som ikke kan legge seg på sofaen, se en film eller ta seg tid til en bedre middag. Mennesker som må kle av barn, henge opp, vaske, rydde, fikse, trikse. Være en god fars- eller morsfigur, hjelpe til med lekser, oppdragelse eller matlaging. Fordi at hver dag er hverdag, og hverdagen er det flest av. Dere vet disse a4-dagene hvor man vet man skal gjøre det ene og det andre i åtte timer, før man skal gjøre alle de andre familiegreiene på ettermiddags- og kveldstid. Denne endeløse hverdagen former deg og dine. Rutiner blir til livet man har, og noen fikser det helt greit, mens andre higer etter en forandring. Enten fordi de er lei, eller fordi de føler seg tomme. 

Sånn på ordentlig. 

Please share my information and spread the word:

Published in Hverdag Oslo-livet Tankespinn Tekster Uncategorized

Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *