Skip to content →

SKRAVLERIER OG OSLO-LIV

Og mens ukene går … 

Prøver man utelukkende å bedrive tid, timer, minutter og sekunder på fornuftige greier. Og det føles helt greit, selv om det er mange tanker, til de grader følelser og ubesvarte spørsmål. Luften utendørs er ikke til å ta på, for den er ubekvem og skremmende kjørlig. Men man må jo ut. På med ullgensern, skjerfet og den ny-innkjøpte jakka – fordi Oslo-kulda kommer og tar meg, sakte men sikkert. Og det er helt greit. For ut kom jeg meg, og mens jeg nærmet meg en kafé for å gjøre plikter og gjøremål, sykler folk forbi. Noen med røde kinn, andre med stressende blikk. Trafikk, biler hit og dit, noen som løp med barnevogn for å rekke bussen – som i utgangspunktet går hvert femte minutt. 

Og jeg nærmer meg. Mitt stamsted, mitt sted, min greie. Treffer min kjære søster. For vi skal være plikoppfyllende sjeler sammen, og ikke hver for oss. Som om det hjelper på motivasjonen, tenker vi. Og selv om vi vet at det kommer til å bli mer pleausure, than business, så vet vi at flere dager uten hverandre gjør noe med en. Vi skavler over en kopp amerikano og en latte, og blir distrahert over syklubben til venstre for oss. Trodde liksom at kafé-livet skulle gjøre blåmandagen fin, og det ble den jo, men de kunne kanskje snakket litt.. l.a.v.e.r.e. Neida. Joda. 

Et minutt, ble til en time, og selv om vi kanskje burde vært litt mer konsentrerte, bestemte vi oss for at dette var en fin start på uken. 

Please share my information and spread the word:

Published in Aktuelt Oslo-livet Tankespinn Tekster

Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *