Skip to content →

Klarer Høyre å treffe målgruppen sin i sosiale medier? (del 2)

I mitt forrige blogginnlegg utførte jeg en interessent/målgruppeanalyse av det politiske partiet Høyre.

I dette innlegget vil jeg redegjøre for hvordan Høyre bruker sosiale medier for å nå sine interessenter/målgrupper i dag og drøfte hvordan Høyre kan bruke sosiale medier bedre og på nye måter for å nå sine interessenter/målgrupper. Jeg kommer til å peke på utfordringer av typen kanalvalg, godt innhold, etikk og juss i drøftingen.

Høyre er tilgjengelig på de aller fleste kanaler på nett i dag, og er opptatt av å fremme deres ulike saker på forskjellige måter og tilpasse sin målgruppe, men greier de dette? 


Hva er sosiale medier?

Sosiale medier legger til rette for mange-til-mange-kommunikasjon. Det betyr at det er i hovedsak brukerne som bestemmer inholdet (Aalen 2013, 14). Eksempler på sosiale medier kan være e-post, chatrom, nettsamfunn osv.

 

Vi kan kategorisere sosiale medier:

1. Nisjenettverk 

  • Er sosiale medier som samler folk om en felles interesse eller et tema. Om du er veldig interessert i politikk eller en spesiell musikksjanger, gir netter deg mange muligheter til å finne andre som deler informasjon om det som er interessant for deg.

 

2. Egosentriske nettverk 

  • Er sosiale medier som er organisert rundt enkeltmennesker i stedet for interesser. I stedet for temaer er det selve individet/mennesket som står i sentrum.
  • Det sosiale mediet struktureres ut fra hvem man har en relasjon til og vi sier ofte at det er det egosentriske nettverket som har et hovedfokus for oss (18).

 

Hvorfor være tilgjengelig i sosiale medier?

Skjermbilde 2015-05-09 kl. 19.19.18

  • Gir oss informasjon: Om samfunnet, omgivelsene, verden, samt praktiske råd (38).
  • Gir oss underholdning: Om tidsfordriv, for å kunne slappe av.
  • Gir oss integrasjon og sosial kontakt: For å få innsikt i andre situasjon, liv og for å føle seg som en del av et fellesskap og bevare kontakten med venner og familie.
  • Gir oss personlig identitet: Som handler om at man finner forbilder man ser opp til, og som kan gi oss bedre selvinnsikt.

Dette betyr at mediebruket vårt kan tilfredsstille et mangfold av behov for brukerne og gjøre den hektiske hverdagen mye enklere.

 

En utvikling fra tradisjonelle medier til sosiale medier

Skjermbilde 2015-05-09 kl. 19.22.40

Politikerne har i all sin tid vært avhengige av oppmerksomhet i mediene for å bli lagt merke til, for å bli synlig, samt for å fremme sitt budskap på en bedre måte (Staude 2015). Det er ikke mange år siden de tradisjonelle mediene (TV, radio og avis) var helt avgjørende kanaler for å få gjennomslag i saker og oppmerksomhet tilknyttet hendelser. Å følge med på debatter på Nrk, var for mange en avgjørende og svært viktig del av hverdagen når ulike temaer skulle fremlegges. I dag benytter politikerne sosiale medier for å fremme sitt budskap og sine meninger. De kommuniserer til de de mottakerne de allerede har av likes og følgere.

Årsaken til at politikerne begynte å se potensiale i sosiale medier, var for å nå fremtidens velgere. Med 50 % som bruker stemmeretten sin, var dette en oppvekker til å gjøre noe annerledes. Politikernes engasjement i håndteringen av sosiale medier, skapte/skaper muligheter for å nå, samt rekruttere nye velgere.

«Det nytter ikke å sitte på Nrk halv 10 på en tirsdag og stille til debatt for å rekruttere unge velgere, for ingen ser på det». 

Dette betyr at politikerne måtte tenke annerledes og begynne å kommunisere i andre kanaler der denne målgruppen er eksisterende og tilgjengelig. På den måten begynte politikerne å etablere seg i andre medier. De tenkte på hvilke medier det var/er ungdommer/unge bruker, og hvordan de skal kommunisere for å nå de man ønsker. Vi kan derfor si at sosiale medier ble supplerende tilleggskanaler (Staude 2015).

Brukerne på Facebook i alderen 16-24 år ser på lenkene på Facebook som deres primærkilder for å holde seg oppdatert på politikk og samfunn. Dette betyr at barn/ungdom i denne alderen er mer oppdatert på nyheter hentet fra disse kanalene, enn hva deres foreldre er som holder seg oppdatert i form av nettaviser, magasiner eller papirutgaver.

 

Men hva er det som gjør at virksomheter svært ofte IKKE lykkes i sosiale medier?

1. Dårlig innhold 

  • Du vet ikke hvem målgruppen din er og hvem du snakker til når du publiserer noe.
  • Du mangler innsikt i og innhold, noe som gjør at innholdet ikke blir personlig.
  • Du tilpasser ikke innholdet avhengig av medie/kanal.

 

2. Kommunikasjon

  • Du snakker til folket, til målgruppen, til de som leser, og glemmer å snakke med.
  • Enveiskommunikasjon er helt feil i sosiale medier, da dette er en plattform helt yppelig for å skape relasjoner og gode dialoger.
  • Det sies at dialog er nøkkelen til engasjement, og engasjement er nøkkelen til flere velgere, flere velger er nøkkelen til mer makt.

 

3. Mangler mediekunnskap 

  • Dette handler om at de politiske partiene bruker alle kanalene helt likt. Både Facebook, Twitter, Instagram, nettsider osv. – De brukes helt likt.
  • Her bør politikerne tilpasse innholdet avhengig av kanal til enhver tid for å hele tiden være innholdsrikt i de kanalene målgruppen befinner seg i.
  • Være kanalunik!

 

Det finnes ulike deltakere i sosiale medier

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 14.07.27

  • (de som har en «usynlig» rolle i sosiale medier, men som er tilgjengelig)

 

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 14.08.07

  • (de som deler og sprer tilgjengelig informasjon videre)

 

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 14.08.40

  • (de som formidler noe, skriver tekster, blogger, deler bilder, videoer)

 

Før deling i sosiale medier, bør politikerne stille seg følgende spørsmål: 

  1. Hva ønsker vi å oppnå med å kommunisere i sosiale medier?
  2. Hvem vil vi kommunisere med?
  3. Hva vil vi dele?
  4. Hvilke kanaler burde vi bruke og hvordan bruker vi dem?
  5. Hva vil mottakerne at vi deler?

Ved å stille disse spørsmålene, får man et innblikk i hva som kan være mer relevant å dele et sted, fremfor et annet. Det er helt avgjørende å forstå konteksten kommunikasjonen foregår i og kjenne mottakerne for å levere godt innhold (Marthinsen og Staude 2013, 89).

Sosiale mediers vekst skaper også en form for et forsterket demokrati med større muligheter for å ytre meningene sine. Administererende direktør i Visit Oslo, Bente Bratland sier:

«Vi er mer opptatt av hva vi hører fra andre, enn hva merkevaren sier».

Og hva betyr dette? Det betyr at vi er mindre avhengige av det som kommer fra merkevaren enn noen gang tidligere, fordi vi stoler mer på andre menneskers subjektive meninger.

 

Hvordan bruke kanalene riktig? 

  • Skaffe seg verdi og brenne for å bruke kanalene
  • Bli gode på å bruke dem privat, slik at man kan forstå hensikten med dem i profesjonell setting
  • Ta med seg lærdom fra markedsføring, forbrukeratferd og ledelse inn i kanalene
  • Bruke «gammel teori» i en ny kontekst og forme det på en annen måte
  • God personlig kommunikasjon
  • Vær kanalunik!

Eller, som gjesteforeleserne, Gunnar og Maja fra T/A OPT nevnte:

«Treffe de riktige menneskene i riktig kanal med riktig budskap til rett tid og aktivere brukere slik at de utfører ønsket handling».  

 

Behold de lojale velgerne!

Skjermbilde 2015-05-09 kl. 19.26.08

De politiske partiene er i stor grad opptatt av å rekruttere nye velgere (Staude 2015). Dette er selvsagt viktig for å øke antall stemmer/velgere ved et valg, men enda viktigere er det å ta vare på de eksisterende velgerne. De lojale velgerne benytter i stor grad «World of Mouth-effekten«, noe som betyr at deres meninger er svært avgjørende for hva andre potensielle velgere kan ta en beslutning om. Dette fordi vi faktisk er mer opptatt av hva andre mener, enn hva vi selg hadde valgt. Vi blir påvirket og ønsker å ta rett valg fordi vi tenker at jo flere som mener det samme, jo større er sannsyligheten for at det er det rette valget.

 

Hvilke sosiale medier benytter Høyre?

Skjermbilde 2015-05-09 kl. 19.29.23

Inne på Høyres nettsider, finnes det en egen kategori med en oversikt over alle kanalene Høyre skal være tilgjengelige i sosiale medier.

  • Høyreblogger
  • Facebook
  • Twitter
  • Høyre-TV
  • YouTube
  • Flickr
  • Instagram
  • Oslo Unge Høyre

Alle kanalene har sin hensikt og brukes forskjellig. Det er for eksempel ingen muligheter for å skrive lengre tekster på Youtube, noe som indikerer at YouTube er en kanal for informasjonsformidling i form av video/musikk.

 

Høyre på Facebook  

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 12.06.15
Screenshot, hentet fra Høyres Facebook-side: https://www.facebook.com/hoyre?fref=ts

På Facebook har partiet over 56 000 følgere. Oppdateringene deres er varierte med både bilder, lenker og tekster. Facebook-siden har en tydelig informasjon-side med relevant innhold for nye klikkere/følgere. Måten Høyre kommuniserer på Facebook har et forbedringspotensiale. Jeg kan se at partiet ikke oppdaterer daglig. I noen perioder har det gått flere dager mellom hvert innlegg. Likevel ser jeg en utvikling i antall video-oppdateringer. Det virker som om Høyre opplever økt trafikk ved publisering av videoer angående arbeidet de gjør eller konferanser de har vært på. Her ser jeg også at antall kommentarer, visninger på videoer og likes har flertall. I forhold til bistand og samfunnsansvar, er Høyre flinke til å fremme deres arbeid på Facebook. Etter krisen i Nepal har regjeringen for eksempel bidratt med over 130 millioner til arbeidet, noe de viser et synlig engasjement til på Facebook.

 

Hvem er brukerne på Facebook? 

  • Aldersgruppe 13- 70 år
  • Privatpersoner og bedrifter
  • Begge kjønn

Ifølge Ibsos har over 3 167 000 en Facebook-profil i Norge, noe som utgjør 79,5% av befolkningen. 8 av 10 som har en Facebook-profil logger seg inn og benytter kanalen hver eneste dag. Alderssammensetningen viser at det i aldersgruppen 18-29 år er det nærmere 93 % som har en Facebook-profil. Dette i motsetning til at 2 av 3 over 60 år har en profil.

På Facebook er adferden svært annerledes når det gjelder det dele informasjon videre. Det sies at de mest aktive brukerne på Facebook, er alle over 40 år. Dette betyr at Høyre må bidra til økt engasjement på ders Facebook-side rettet mot den eldre målgruppen dersom de ønsker en større delekultur. Det skal nevnes at dette ikke betyr at Høyre skal nedprioritere de unge, men at dersom de ønsker spredning av et budskap, bør de relatere innholdet til de over 40 år.

 

Hvilke styrker har kanalen?

  • Har sin egen profil
  • Du kan nå hvem du vil og skjerme innhold for hvem du vil
  • Brukervennlig
  • En foreløpig gratistjeneste
  • Opprettholdelse av kontakt med venner og familie
  • Alle kan publisere, kommentere og dele informasjon
  • Private samtaler, grupper
  • Knytte kontakter
  • Følge bedrifter og virksomheter
  • Live videosamtale
  • Underholdning (videoer og spill)

 

Hva kjennetegner kommunikasjonen? 

  • Alle kan kommunisere med alle
  • Mulighet for direkte kommunikasjon med bedrifter
  • Anbefalinger
  • Varsle informasjon via statusoppdateringer
  • Private samtaler i chat
  • Private chat-grupper
  • Enveis og toveis kommunikasjon

 

Hva kan kanalen brukes til av en virksomhet, som for eksempel Høyre?

  • Synliggjøring
  • Etablere relasjoner
  • Få oppmerksomhet
  • Kunder
  • Informere om hva de gjør
  • Segmentering
  • Håndtere tilbakemeldinger
  • Motta konstruktiv kritikk
  • Mer direkte kontakt med kunder/potensielle kunder
  • Personlig merkevarebygging av egen virksomhet

 

Høyre burde fokusere på dette på Facebook:

  • Publisere relevante oppdateringer daglig (tenke varierte målgrupper og mottakere)
  • Skape godt og personlig innhold for å skape større engasjement
  • Bli flinkere til å kommunisere med mottakerne (toveiskommunikasjon), ikke bare for (enveiskommunikasjon)
  • Svare på kommentarer og vise deres tilgjengelighet i sosiale medier
  • Engasjere målgruppene og stille spørsmål
  • Lytte til deres interessenter (for å få dem til å føle seg hørt og viktige)
  • Fortsette fokus på videoer og bilder
  • Vær mer presis, ha mindre tekst
  • Relatere deres hjertesaker, tilknyttet de målgrupper som er tilstede på Facebook
  • Ha jevnt med oppdateringer, i stedet for hyppig oppdatering en periode (kan oppleves som støy og virke mot sin hensikt)
  • Gi en påminnelse til alle mottakerne om at de er eksisterende på Instagram (for å synliggjøre andre medier)

Det er viktig å skape troverdighet i sosiale medier, da dette er en arena hvor det meste av informasjon foregår bak en skjerm. For å skape troverdighet, er det avgjørende at man publiserer relevante oppdateringer hver dag. Dette betyr at man poster innhold som er tilpasset målgruppene og varierer innholdet slik at de fleste føler seg truffet. Å skape personlig innhold, gir også økt engasjement i sosiale medier, men da er det også viktig å bli flinkere til å kommunisere med mottakerne, i stedet for å snakke til (enveiskommunikasjon). På den måten viser partiet at de ser viktigheten av sosiale medier og ønsker å skape gode relasjoner til mottakerne. I tillegg føler mottakerne seg hørt når de får svar på det de lurer på, eller har en kommentar til. Partiet kan også bli flinkere til å engasjere målgruppene og stille dem spørmål, i stedet for å kun fremme egne saker og meninger. På den måten blir mottakerne hørt, og troverdigheten til partiet øker betraktelig. Partiet burde også være bevisst på antall oppdateringer. I stedet for hyppig oppdateringer en periode, kan det være lurt å forholde seg til et visst antall oppdateringer per dag. Mange oppdateringer en dag, blir ofte oppfattet som støy for mottakerne og kan virke mot sin hensikt.

 

Høyre på Twitter

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 12.27.49
Screenshot, hentet fra Høyres Twitter-profil: https://twitter.com/Hoyre

På Twitter har Høyre over 26 000 følgere under navnet @hoyre. Oppdateringene deres er varierte med bilder, sitater, lenker og meninger. Likevel har partiets profil et stor antall retweets, noe som kan tyde på at kanalen brukes som en delingsarena for å fremme andre personers meninger tilknyttet partiet, poltiske saker eller politikere. Partiets egne oppdateringer er svært få, sammenlignet med deres retweets. Men partiet ønsker likevel å fremme meningsmålinger, hjertesaker eller aktuelle hendelser tilknyttet dagsordenen. Partiet greier likevel å begrense antall tegn (140) og se forståelsen av Twitters hensikt som innebærer korte oppdateringer med relevant informasjon.

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 12.35.33

 

Hvem er brukerne på Twitter?

På Twitter er det viktig å merke seg at brukerne mellom 18 og 29 år står for 37 % av alle brukerne, og aldersgruppen 30- 49 år står for 18%. Dette betyr at Høyre må variere deres innhold på Twitter for å hele tiden tilpasse målgruppen 18-29 og 30-49 år. Høyre kan gjøre dette ved å engasjere brukerne og spørre dem om hva de ønsker, eller de kan publisere ulike saker de vet fenger en stor andel av Twitters brukere.

Hvilke styrker har Twitter? 

Twitter, eller mikroblogg som det også kalles, brukes til å begrense sine ytringer på nett inntil 140 tegn per oppdatering (Staude 2015). Dette fører også til at formuleringene må være kortfattet og presise, noe Twitter har slått igjennom med. Kanalen fører med andre ord med seg fordeler som hurtighet ved nyhetsformidling og viktig informasjon.

  • #Hashtags
  • Korte setninger (140 tegn)
  • Kommunikasjon med en hel verden
  • Løse nettverk
  • Kan nå ut til et stort antall gjennom bruken av hashtags
  • Delekultur (retweet)

 

Hva kjennetegner kommunikasjonen? 

  • Statusoppdateringer
  • Kort og presis tekst/link
  • Rask kommunikasjon
  • Favorittmarkere (like)
  • Retweet (deling)

 

6 gode grunner til å være på Twitter:

Punktene nedenfor er inspirert av gjesteforeleser Svein Tore Marthinsens innlegg om hvorfor og hvordan man skal bruke Twitter som kanal.

  • Nyheter (formidling av informasjon)
  • Lære av (lære relevant informasjon fra andre tvitrere, i egen fagkrets eller utenfor, i Norge eller internasjonalt)
  • Lære bort (du kan selv bruke din kunnskap og spre den videre)
  • Sette agenda (ved å oppdatere egen profil, kan du sette agenda fordi du selv kan formidle en sak du mener er viktig/relevant)
  • Uformelle relasjoner (lettere å holde kontakt/ha en relasjon til de som er viktige for deg, enklere å komme i kontakt med relevante personer)
  • Bedre mediesamspill (en Twitter-profil kan bedre samspillet mellom de ulike mediekanalene, i tillegg til at tilstedeværelsen og antall relevante oppdateringer kan bedre samspillet til de tradisjonelle mediene som også ikke må glemmes)

 

Høyre burde fokusere på dette på Twitter:

  • Forstå Twitters særegenhet (bruk kanalen riktig)
  • Jevnlige oppdateringer daglig
  • Mer innhold fra egen side
  • Kutte ned på antall retweets
  • Stille spørsmål til mottakerne og engasjere dem
  • Opprette mer relevante #hashtags tilknyttet saker og situasjoner/temaer
  • Bedre kommunikasjon med mottakerne

Som nevnt ovenfor, har partiet et stort antall retweets på sin side. Dette kan være for å vise at de følger med på det som skjer på Twitter, andres meninger og synspunkt, og/eller fordi innholdet kan være relevant for deres fremstilling av partiet utad. Likevel er det noen perioder partiet tweetrer veldig mye. I løpet av en dag, har partiet klart å twittre over 20 tweets, noe som gjør at partiets innhold kan oppleves som støy for mottakerne. I tillegg mister mottakerne interessen for å lese innholdet og engasjementet svekker. Dette betyr at Høyres håndtering av deres Twitter-profil bør ha en større målsetting.

19.mai i år, publiserte Høyre følgende oppdateringer nedenfor. Oppdateringene i bildet nedenfor viser at det finnes dager der Høyre sprer mer variert innhold til mottakerne. 19.mai retweetet Høyre en oppdatering der en politisk aktivist lenket til en artikkel på Nrk sine nettsider om hvorfor forsvarsministeren bør stille i Irak. Videre, retweetet Høyre en oppdatering der partiet får ros for å jobbe for flere eldreboliger i landet, før Høyre selv oppdaterer en tweet med påfølgende lenke som omhandler en 15-årings budskap som skal appellere til foreldre. Dette viser at Høyre er opptatt av mangfold og ønsker å benytte seg av kanalens delekultur ved å spre innhold som relevante mottakere kan få interesse av. Dette betyr at Høyre den 19.mai, greide å spre informasjon om forsvarspolitikk i Irak, eldreomsorg og utbygging av eldreboliger, samt en 15 år gammel gutt/jentes budskap til foreldre. Variert innhold som dette appellerer til flere målgrupper, både unge, voksne og eldre. Selv om det er et mindretall av både unge og eldre mennesker på Twitter, kan informasjon om temaer relatert til disse, være relevant for voksne brukere, da disse mest sannsylig har barn og foreldre igjen.

Skjermbilde 2015-05-20 kl. 11.32.24

Likevel, kan det være en god idé å sette seg daglige mål for antall oppdateringer partiet selv skal stå overfor, i tillegg til et begrenset antall retweets. Dette vil skape større engasjement, flere følgere og mer oppmerksomhet. I tillegg kan Høyre bli flinkere til å stille mottakerne spørsmål på Twitter for å engasjere og skape gode diskusjoner. Et godt forslag, kan være å opprette ulike typer #hashtags i blant; som mottakerne kan benytte for å dele et aktuelt tema videre. Jeg savner toveiskommunikasjon og større grad av involvering av mottakerne på deres Twitter-profil.

 

Høyre på Instagram

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 12.46.01
Screenshot, hentet fra Høyres Instagram-profil: https://instagram.com/hoyre/

På Instagram har Høyre over 2700 følgere under navnet @hoyre. Her poster partiet bilder relatert til ulike hendelser og situasjoner partiet har engasjert seg i eller stått overfor. Det er først på Instagram at jeg føler en større tilknytning til partiet og et mer personlig innblikk i partiets og politikernes hverdag og meninger.

Skjermbilde 2015-05-20 kl. 11.50.00

Bildene er levende, varierte og folkelige. Dette viser mange av partienes handlinger som ikke kommer ut i mediene, og som bidrar til en større følelse av ærlighet og troverdighet fordi bildene appellerer til følelser og engasjerer mottakerne/brukerne. Høyre fremmer i noen tilfeller budskapet på Instagram ved å skrive lengre tekster for å forklare bildets hensikt. Disse bildene har ved flere anledninger fått færre likes og mindre oppmerksomhet, noe som kan skyldes mottakerne i dette mediet ikke finner det interessant å lese lengre tekster.

 

Hvem er brukerne på Instagram?

  • Flest unge brukere
  • Flere kvinner enn menn

Ifølge Ibsos er det 1,3 millioner brukere over 18 år. 6 av 10 benytter Instagram daglig. Kjønnsfordelingen viser at 60 % av brukerne er kvinner og 40 % menn.

Her er brukerne målt til å være mellom 16 og 24 år, noe som vil si at dette er 41 % av brukerne, mens brukerne mellom 25 og 34 år står for 35%. Dette betyr at Instagram er arenaen for å nå og rekruttere de unge velgerne. Høyre må derfor være bevisst på hvordan de publiserer bilder og legger ut informasjon. Det er derfor det er så viktig for Høyre å tilpasse denne kanalen og levere innhold som kan være relevant for denne målgruppen, som for eksempel skole og utdanning.

 

Hvilke styrker har kanalen? 

  • En kanal med fokus på segmentering av interesser
  • Styrke: Bruken av hashtags
  • Du kan følge de du vil og blokkere de du vil
  • Du har frihet til å legge ut så mange bilder du vil
  • Du kan like og kommentere bilder
  • Gjøre profilen privat og offentlig
  • Du kan formidle interesser

 

Hva kjennetegner kommunikasjonen?

Skjermbilde 2015-05-20 kl. 11.53.33

  • Hashtag-kulturen som gjør det mulig å finne profiler og bilder
  • Kort tekst
  • Kommentering av bilder
  • Stille spørsmål til mottakerne
  • Dele informasjon via hashtags

 

Hva gjør bilder populære? 

Ifølge teksten «What makes an image popular«, er det viktig å tenke på at man skal fortelle en historie gjennom bildene man publiserer med et enkelt budskap. Budskapet skal være personlig med situasjoner som brukerne gjerne kan kjenne seg igjen i.

 

Høyre burde fokusere på dette på Instagram:

  • Kontinuerlige bildepubliseringer
  • Variert innhold tilkyttet ulike saker og målgrupper
  • Stille spørsmål til mottakerne og engasjere dem
  • Bedre kommunikasjon med mottakerne
  • Fortsette fokus på #hashtags som er relevante for det som skal skje

Jeg ser at noen av bildene er publisert flere ganger, noe som kan skape et inntrykk av støy/spam for mottakerne som blar igjennom bildene. Det er derfor viktig å legge ut varierte bilder med variert innhold for å engasjere flere mottakere. I tillegg la jeg merke til at Høyre har perioder der de har publisert opp til 7 bilder på én dag med et kort tidsrom (ref. 24.april 2015). Se bildene nedenfor:

24.april instagram høyre

Det kan godt være at dette var en dag det var viktig å nå ut med sin oppmerksomhet, men de bør likevel begrense antall oppdateringer og heller fokusere på kontinuerlige varierte bildepubliseringer. Høyre må begynne å variere deres innhold tilknyttet ulike saker og målgrupper for å skape større engasjement, flere likes og kommentarer per oppdatering. Partiet bør bli flinkere til å stille spørsmål til mottakerne og engasjere dem. Dette kan gjøres ved å spørre dem hva de ønsker at partiet skal fokusere på, i stedet for at partiet selv står ansvarlige for alle oppdateringene til enhver tid.

 

Høyre på YouTube

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 13.31.30
Screenshot, hentet fra Høyres YouTube-profil: https://www.youtube.com/user/muligheterforalle

Hvem er brukerne på Youtube? 

  • Interesserte mennesker som ønsker å se en video
  • Ifølge TNS Gallup er det i hovedsak unge mellom 15 og 29 år (40%) som benytter/bruker YouTube daglig.
  • Kanalen er mer relevant/brukt blant menn enn kvinner

 

Hva er styrken til YouTube?

  • Alle kan legge ut filmer
  • Det er en relevant og effektiv søkefunksjon
  • Underholdningsaspekt
  • Man kan opprette en egen YouTube-stasjon

Høyre har over 500 abonnenter på deres Youtube-kanal som heter Høyres hovedorganisasjon. Her publiserer partiet videoer tilknyttet konferanser, taler, landsmøter, debatter, nyheter osv. Partiet har et stort antall videoer med viktige klipp fra relevante situasjoner partiet har stått overfor. Her er det videoer av både statsminister Erna Solberg, høyreministre, høyres studenter og andre politikere. Dette gir et inntrykk av et mangfold arbeidere innenfor partiet, i tillegg til at videoene viser konkrete eksempler og referer til situasjoner. Jeg ser at videoene også publiseres svært ofte, noe som er helt avgjørende da partiet har mange viktige konferanser, taler og debatter jevnt gjennom året. Dette gjør det enklere for mottakerne å se de siste nyhetene og få med seg de siste oppdateringene.

 

Høyre-blogger

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 13.15.42
Screenshot, hentet fra Høyres bloggere: http://www.hoyre.no/www/sosiale_medier/hoyreblogger/utvalgte_blogginnlegg/

Høyre har 86 registrerte bloggere som skriver om saker relatert til partiet. Disse er av stort antall, opp mot flere sider med eksempler på bloggere innenfor denne kategorien. Dette er positivt for partiet, ettersom det viser sterkt engasjement blant mennesker tilknyttet de ulike partiene.

Hvem er brukerne?

  • Lesertall: 1,4 millioner leser blogg
  • Kjønn: 65% kvinner og 35 % menn
  • 11% daglig
  • 19% ukentlig
  • 70 % månedlig
  • 18-29 år: 56 %
  • 30-39 år: 49 %
  • 40-59 år: 30 %
  • 60 år+: 22 % (Marthinsen og Staude 2015).

Hvilke styrker har kanalen?

Et publiseringsverktøy for tekst, bilder og video. Dette gjør at en blogg ofte får en personlig stemme, fordi det står enkeltpersoner bak hver publiserte tekst.

  • Alle kan opprette sin egen blogg
  • Bestemmer hva du ønsker å skrive om (personlig, privat, interesser, jobbrelatert, anbefalinger)
  • Kan publisere innlegg med innhold som gir oppmerksomhet og skaper kommentarer og tosidig kommunikasjon
  • Toveiskommunikasjon
  • Vise evne til refleksjon

Å kunne opprette sin egen blogg gir mange muligheter. Du kan blant annet opprette en side der du står fritt til å bestemme hvilket innhold du ønsker å publisere. Dette betyr at du kan skrive om deg selv, dine interesser, jobbrelaterte temaer eller om andre (personer/jobb).

 

Hva kjennetegner kommunikasjonen? 

Det er i hovedsak bloggeren som er ansvarlig for hvordan kommunikasjonen skal være, men for å vekke interesse hos mottakerne, er det viktig å være nysgjerrige på hva dem interesserer seg for og besvare kommentarer, samt motta tilbakemeldinger, positive og/eller konstruktive.

 

Hva kan den brukes til av en virksomhet/parti? 

  • Skape en arena som er relevant for ulike målgrupper
  • Fokusere på de ressursene bedriften/virksomheten/partiet har
  • Pakke inn produktet for å skape læring og relevant innhold, ikke reklame
  • Utvid bloggen ved å lage videoer og podcast (for å nå flere)

Dersom man oppretter en blogg for en bedrift, kan dette være en nyttig mulighet for å bedre kunne synliggjøre seg i sosiale medier og vise frem bedriften/virksomheten fra flere sider. På bloggen kan du blant annet publisere relevat innhold som forteller hva bedriften gjør, hvem de er, hvor de holder til og hva de står for. Videre kan du legge ut bilder eller videoer fra arbeidsplassen eller fra situasjoner der bedriften har vært delaktig eller tilstede. Ved å publisere variert innhold, vil også interessen for bloggens innhold øke. Bloggen kan også være en fin mulighet for å bygge relasjoner gjennom å besvare kommentarer og spørre mottakerne om hva de ønsker, mener eller har tilbakemeldinger om i forhold til det som blir skrevet.

 

Høyre burde fokusere på dette for å fremme Høyre-bloggerne: 

  • Synliggjøre bloggerne i sosiale medier
  • Dele oppdateringer i sosiale medier fra bloggere som fremmer partiet/politiske saker
  • Fremme «månedens» bloggere (de som er engasjerte og skriver relevante blogginnlegg)

Høyre kan likevel bli flinkere til å markedsføre disse bloggerne og synliggjøre dem i deres mange medier. For meg var det helt ukjent at det eksisterer så mange høyre-bloggere før jeg fant informasjonen på deres nettside.

Det kan derfor være en god idé av Høyre; å dele oppdateringer fra bloggere som fremmer partiet, slik at mottakerne ser at det er flere enn partiet selv som er engasjert og politisk aktiv.

 

Ha følgende tips i bakhodet når du skal skrive:

  • Begynn med en idé: Hva vil du? (Martinsen og Staude 2015)
  • Målgruppe: Hvem vil du nå?
  • Forankre: Hvordan kan blogg hjelpe meg?

 

5 tips for å skrive en god blogg: 

  1. Kildebruk: Alltid bruk gode kilder og underbygg påstandene dine (Marthinsen og Staude 2015).
  2. Korrigere selv: Vær ydmyk, les kommentarer, vær troverdig.
  3. Dialog med leserne: Ha et åpent kommentarfelt, bruk sosiale medier for å kommunisere, besvar kommentarer og diskutér.
  4. Personlig stemme: Ikke vær anonym, folk liker å se mennesket bak meningene/synspunkt, skriv personlige tekster du kan stå for, og tenk: Ville du lest dette selv?
  5. Struktur og formattering av tekst: Skriv gode overskrifter, bruk punkter og ha et «pusterom» mellom linjene for å gjøre lange tekster oversiktlige og lesbare. Flyt og rytme i teksten.

Dersom flere av Høyre-bloggerne kan ha tipsene ovenfor i bakhodet når de skriver tekster som er relevante/omhandler Høyres politikk, vil dette skape større oppmerksomhet rundt tekstene og bidra til et mer relevant engasjement blant mottakerne i kommentarfeltet. 

Høyre-TV

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 13.35.17
Screenshot, hentet fra Høyres TV-kanal: http://www.hoyre.no/www/sosiale_medier/hoyre-tv/

Er en egen kategori på Høyres hjemmeside. Her er det publisert en rekke videoer relatert til forskjellige situasjoner Høyre har vært delaktige i. Denne kategorien er med andre ord en mildere form for deres allerede eksisterende Youtube-kanal, bare at denne kategorien er tilgjengelig på partiets hjemmeside.

 

Høyre burde fokusere på dette for å fremme Høyre-TV:

  • Er denne kategorien synlig nok?
  • YouTube mer relevant?
  • Publisere jevnlige oppdateringer/videoer
  • Viktig å bevisst synliggjøre at denne siden finnes for å øke oppmerksomheten

Jeg er fremdeles noe usikker på hvor nødvendig det er at denne kategorien eksisterer, da jeg har et inntrykk av at publikum i stor grad klikker seg inn på Youtube eller ser relevante videoer i nettaviser eller på TV dersom de er interesserte. Jeg ser også at mange av oppdateringene som ligger ute på Høyre-TV er fra 2011-2013. Det er ingen kategorier for publiseringer av videoer i etterkant. Dette betyr at siden ikke oppdateres eller blir så relevant lenger. Likevel kan det hende at Høyre-TV er relevant for mottakerne som klikker seg inn på hjemmesiden, men da er det også viktig at de er bevisst på å synliggjøre at denne siden finnes for å øke oppmerksomheten.

 

Høyre på Flickr

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 13.28.40
Screenshot, hentet fra Høyres Flickr-profil: https://www.flickr.com/photos/hoyre/collections/

På bildetjenesten Flickr har Høyre vært medlem siden 2008. Her har partiet samlet ulike bilder i album, fordelt i kategorier fra forskjellige arrangementer, møter, valg osv. De har et stort antall bilder publisert, noe som viser at de ønsker å synliggjøre seg selv og sine medlemmer.

 

Høyre burde fokusere på dette for å fremme deres Flickr-profil:

  • Er denne kanalen synlig nok?
  • Viktig å bevisst synliggjøre at denne siden finnes for å øke oppmerksomheten
  • Flick-profilen kan synliggjøres i andre sosiale medier der det er enklere å nå flere

Jeg var ikke klar over at Høyre hadde en egen profil inne på bildetjenesten, Flickr. Selv om tjenesten er brukt av mange, er jeg usikker på hvor relevant den er for partiet på sikt. Likevel ser jeg nytten i å publisere bilder fra forskjellige situasjoner, møter osv. for å fremme og vise frem sine politikere/medlemmer og synliggjøre dem i sosiale medier. Men dette forutsetter at partiet er bevisst på at dette er en kanal som ikke brukes av flertallet, og derfor fremme denne i andre sosiale medier med større oppslutning.


Skjermbilde 2015-05-05 kl. 14.13.56

Etter en gjennomgang av en rekke kanaler, oppdateringer, bildepubliseringer, informasjonsspredning, blogginnlegg og tweets, ser jeg tydelig at en stor andel av deres kommunikasjon fremdeles er enveis (Marthinsen og Staude 2013,73 og basert på egen oppfattelse). Dette betyr at politikerne ved flere anledninger er mer opptatt av å fremme egen politikk og saker, samt formidle ny informasjon, fremfor å snakke med de som leser/mottakerne.

Hva er det som skjer når politikerne i stor grad kommuniserer TIL oss i stedet for å kommunisere MED? Jo, et svekket engasjement blant publikum.

Som nevnt ovenfor er det mange av disse «skaperne» som legger igjen spørsmål og/eller kommentarer i feedene eller kommentarfeltene uten å få svar tilbake. Dette fører til at publikum får en følelse av å ikke bli hørt, noe som ikke er bra. På en annen side kan dette bety at politikerne fremdeles foretrekker å debattere og besvare spørsmål i tradisjonelle medier, der diskusjoner alltid oppstår (74).

«De sosiale mediene blir med andre ord brukt på en asosial måte»

Jeg er ganske sikker på at dette ikke er et direkte ønske fra politikerne selv, men at det kan skyldes de nye kommunikasjonsverktøyene eller at politikerne ønsker å prioritere debatt-programmer på TV-skjermen fordi de føler det gir et større antall publikum.

Men husk en ting: «Det er i balansen mellom å lytte og lede at godt lederskap defineres» .

 

Hva kan Høyre gjøre bedre for å skille seg ut i sosiale medier? Inspirert av gjesteforeleser, Svein Tore Marthinsen. Selv om de sosiale mediene er forskjellige, har de en rekke fellestrekk:

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 14.14.39

Høyre kan bli flinkere til å delta på mer lik linje. Høyre burde fokusere på å bruke mediene rett, og skaffe seg den oppmerksomheter de ønsker ved å utføre dette på riktig måte. Mangfoldet av sosiale medier, representerer mange muligheter som gjør at alle behov kan bli hørt. Noen har større muligheter til å nå igjennom enn andre, og her har politikerne en klar fordel.

 

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 14.14.50

Nesten alle kanaler har deleknapper, noe som betyr at økt likeverd og mer deling kan før til mer åpenhet blant publikum og politikerne. Dersom det blir mer åpenhet rundt det man holder på med, styrker det et parties eller en politikers troverdighet.

 

Skjermbilde 2015-05-05 kl. 14.15.04

Å innrømme feil og mangler som kan ha oppstått, gir i de fleste tilfeller mottakerne et inntrykk av ærlighet og åpenhet. Likeverd, deling og åpenhet fører også til økt grad av innolvering, noe som er svært positivt dersom man skal nå ut med et budskap. En annen vesentlig faktor, kan være å tenke «content marketing» eller innholdsmarkedsføring. Dette handler om å publisere innhold som gjør at mottakerne kan kjenne seg igjen. I stedet for å skrive hva Høyre står for og mener kan de relatere det til hva konsekvensene kan være om det ikke skjer endringer innenfor dette. De kan også lage en hverdagssituasjon med deres budskap, slik at man får et mer personlig og tilpasset innhold for mottakerne som leser.

 

Fortell historier i sosiale medier 

Det er ingen hemmelighet at de fleste følger mangfoldige bedrifter, virksomheter og organisasjoner i sosiale medier. Utfordringene til disse er å skille seg ut i mengden. Dette kan gjøres ved å være oppmerksom på følgende punkter som gjesteforeleser, Ståle Lindblad nevnte:

  • Fortell historien om din bedrift/virksomhet/organisasjon
  • Fortell historien om dine produkter, tjenester, meninger, mål, verdier
  • Vis arbeidet bak dine produkter, tjenester, meninger, mål, verdier
  • Fortell historier om kundene/velgerne dine (Lindblad 2015).

 

Gjensidighet, like og bli likt og autoritet 

I boken påvirkning – teori og praksis, skrevet av Cialidni blir følgende punkter nevnt som svært avgjørende for å kunne mestre situasjoner og påvirke på riktige måter (Cialdini 2011).

Gjensidighet og like og bli likt 

Begrepet gjensidighet og like og bli likt handler om mye av det samme, men i hovedsak viser disse at dersom du kan greie å skape informasjon som er relevant for mottakerne og vise at du er interessert i dem, så vil også mottakerne respondere på en måte som gjør det enklere å motta tilbakemeldinger og bygge relasjoner (78-9). Dette skjer fordi mottakerne er tilfredse med den informasjonen eller det inntrykket de får fra partiet, og derfor ønsker å gi noe tilbake, slik at partiet kan fortsette å handle på den måten de gjør.

Autoriteter

Autoriteter blir også relevant å nevne her. I hovedsak handler autoriteter om persepsjon (vår oppfatning), ikke makt (262). Dette betyr at hvordan en person eller et parti fremstår, er helt avgjørende for hvilket inntrykk man får. Det er likevel ikke bare viktig å fremstå på en troverdig måte, for like avgjørende er det å vise mottakerne at man gjør som man lover eller har fortalt.

Dette er noe Høyre kan ha i bakhodet når de håndterer ulike saker i sosiale medier: Ifølge Cialidni er den mest troverdige autoriteten en kommunikator som både har ekspertise og troverdighet innenfor sitt fagfelt.

Samfunnsansvar og omdømme 

Som jeg nevnte i dette innlegget, påvirker samfunnsansvar i stor grad hvordan du blir oppfattet av andre. Et politisk parti står for mange viktige saker og situasjoner for å kunne styre landet best mulig. Ved å inkludere hjertesaker som fremmer moralske og etiske situasjoner, skaper dette et øyeblikkelig inntrykk av et parti som ikke bare fremmer økonomiske saker, men som også tenker mennesker, moral og fremtid. Høyre fremmer fire hjertesaker på sin nettside. Disse handler om både helsevesen, skole, arbeidsplasser og kollektivtrafikk. Å fokusere på helsevesen indikerer at partiet er opptatt av moralske og etiske problemstillinger og ønsker å bedre den nåværende situasjonen i landet. Det er svært viktig at Høyre fortsetter å publisere innhold i sosiale medier som fremmer slike type saker også for å treffe flere i sin målgruppe, i tillegg til at de vil oppfattes på en annen måte og få et bedre omdømme.

Det sies at det i dag er helt andre ting enn prisen på en vare som er avgjørende for om man kjøper produktet, noe som viser at velgerne i dag er mye mer opptatt av hva et parti står for og mener, enn partiet i seg selv (Staude 2015). 

De moralske og etiske spørsmålene, samt interessen for dem blir med andre ord mye mer relevante og avgjørende for valg av parti eller virksomhet. Som jeg nevnte i dette innlegget, kan virksomheter som ikke er samfunnsbevisste i dag få negative utslag i sosiale medier, fordi det er blitt et økt krav til åpenhet og større forventninger enn tidligere. Det er et krav til innsyn.

Være bevisst på navigasjonshjulets effekt 

Navigasjonshjulet er utviklet av Einar Øverenget og Øyvind Kvalnes og tar for seg følgende spørsmål:

Tema 1: Jus

  • Er det i strid med norsk lovgivning?

Tema 2: Identitet

  • Samsvar dette med det vi har gjort tidligere, slik at det passer inn i det bildet publikum har av oss? Er dette i tråd med våre verdier?

Tema 3: Moral

  • Moral er vår individuelle oppfatning av hva som er rett og galt. Når en vurderer om noe er moralsk riktig kan en enkelt omsette dette til om det «føles» riktig.

Tema 4: Omdømme

  • Alt vi gjør er med å forme vårt omdømme, og dette henger tett sammen med den identitet vi har og hvilke verdier som assosieres med oss som avsender. Vil vårt utspill bidra til en opprettholdt og styrket troverdighet?

Tema 5: Økonomi

  • Har vi noe å tjene i kroner og øre på dette utspillet, direkte eller indirekte? Kan en si det samme på lang sikt? Eller snudd på hodet – vil vi påføres økonomiske tap ved å gjennomføre utspillet?

Tema 6: Etikk

  • Lar utspillet seg begrunne, og vil dette fremstå tilfredstillende – både for oss som avsender og for mottakere og berørte der ute?

Navigasjonshjulet kan være til hjelp dersom man er usikker på hvordan man skal styre partiets innhold i riktig form og kontekst. Partier står ofte overfor en rekke spørsmål som handler om hva man skal/kan gjøre dersom man ikke helt er sikker på hvordan man skal håndtere innhold eller utforming av tekst/handling. Dersom du er i tvil, kan navigasjonhjulet hjelpe partiet til å avgjøre om dine forslag til publisering i sosiale medier bør gjennomføres eller ikke. Det er helt avgjørende at partiet begynner å stille seg en rekke spørsmål og se for seg situasjoner og konvekvenser av dem. På den måten får man en bedre forståelse over hvilke parter som berøres og på hvilke måter. I tillegg bør partiet se på hvilke type verdier som kan være aktuelle, eventuelt andre mulige metoder å utføre handlingene på.

Å like sine kritikere

Skjermbilde 2015-05-09 kl. 19.32.46

Politikk representerer en stor andel av personlige meninger, livsstil og ytringer for mange, og derfor er valg av politisk parti ofte sett på som en privatsak. Dette kan føre til at det kan oppstå mange usaklige eller kritiske kommentarer på nett.

Likevel, er det noe som heter å like sine kritikere, i stedet for å trekke dem ned.

Kritikk er ikke bare kritikk. Det kan være både usaklig og konstruktivt. Konstruktiv kritikk er noen av de viktigste tilbakemeldingene man kan få. Som politisk parti, bør man bli flinkere til å lese disse kommentarene, ta dem til seg og gjøre endringer. Konstruktive tilbakemeldinger er derfor svært ofte direkte og saklige, og noe å legge merke til i stedet for å slette det eller velge å ikke besvare kommentarene (Marthinsen og Staude 2013, 96).

 

Hvordan synes du Høyre klarer å nå/kommunisere med sin målgruppe i sosiale medier? Legg gjerne igjen en kommentar med ditt synspunkt. 


Kilder:

Aalen, Ida. 2013. En kort bok om sosiale medier. Bergen: Fagbokforlaget.

Blogspot. Svein Tore Marthinsen. Lesedato 11.mai 2015: http://sveintoremarthinsen.blogspot.no/

Cialdini, Robert B. Påvirkning teori og praksis. Oslo: Abstrakt forlag.

Digital Information Wold. Fascinating social networking stats 2015. Lesedato 02. Mai 2015: http://www.digitalinformationworld.com/2015/02/fascinating-social-networking-stats-2015.html

Digitalheads. Oversikt over medier og kanaler, markedsføring på youtube. Lesedato 10. mai 2015: http://digitalheads.no/tjenester/radgivning/kompetanse-oversikt/medier-og-digitale-kanaler/markedsforing-pa-youtube

Facebook. Høyres Facebook-side. Lesedato 03.mai 2015: https://www.facebook.com/hoyre?fref=ts

Flickr. Høyre. Lesedato 07.mai 2015: https://www.flickr.com/photos/hoyre/collections/

Høyre. Høyres hjemmeside. Lesedato 04.mai 2015: https://hoyre.no

Høyre. Sosiale medier. Lesedato 05.mai 2015: http://www.hoyre.no/www/sosiale_medier/hoyre-tv/

Instagram. Høyre. Lesedato 05.mai 2015: https://instagram.com/hoyre/

Ipsos. Unge chatter og blar, eldre liker og kommenterer. Lesedato 08.mai 2015: http://ipsos-mmi.no/node/1404

Ipsos. Profiler og bruksfrekvens – Ipsos MMIs tracker om sosiale medier. Lesedato 08.mai 2015: http://ipsos-mmi.no/some-tracker

Lindblad, Ståle. Forelesning på Markedshøyskolen Oslo: 13. mai 2015.

Lindblad, Ståle. Forsiden, blogg. Lesedato 15.mai 2015: http://www.stalelindblad.no/

LinkedIn. Social media user statistics – age – demographics for 2014. Lesedato 13.mai 2015: https://www.linkedin.com/pulse/20141118182103-28964915-social-media-user-statistics-age-demographics-for-2014

Marthinsen, Svein Tore. Forelesning på Markedshøyskolen Oslo: 27. april 2015

Marthinsen, Svein Tore. Twitter og blogg, slideshare. http://www.slideshare.net/marthinsen/egenart-twitter-og-blogg

Marthinsen, Svein Tore. Hvorfor og hvordan bruke Twitter. Lesedato 20.mai 2015: http://sosialkommunikasjon.no/hvorfor-bruke-twitter/

People. Csail. Lesedato 10.mai 2015: http://people.csail.mit.edu/khosla/papers/www2014_khosla.pdf

Staude, Cecilie og Svein Tore Marthinsen. 2013. Sosial kommunikasjon; personlig – samtale – verdi. Oslo: Kommuneforlaget.

Staude, Cecilie. Forelesning på Markedshøyskolen Oslo: 30. april 2015.

T/A Opt. Forsiden, vår modell. Lesedato 18.mai 2015: http://taopt.no/

Twitter. Høyre. Lesedato 04.mai 2015: https://twitter.com/Hoyre

VisitOslo. Bente Bratland Holm. Lesedato 18.mai 2015: http://www.visitoslo.com/no/bransjeweb/visitoslo/ansatte/bente-holm/

YouTube. Høyre. Lesedato 05.mai 2015: https://www.youtube.com/user/muligheterforalle/featured

 

Please share my information and spread the word:

Published in Digital markedsføring - blogginnlegg 6

6 Comments

  1. […] Dette innlegget vil gi deg en interessent og en målgruppeanalyse av min valgte virksomhet, Høyre. Jeg vil innlede med en forklaring på hva en interessent er, se på sammenhengen mellom interessenter og relasjoner, hvorfor det er viktig å kartlegge interessenter, vise hensikten med en interessentanalyse og utføre selve analysen. Du kan lese del 2 her. […]

  2. Cecilie Staude

    Cecilie Staude

    Nok et gjennomarbeidet og velreflektert blogginnlegg, Samira. Her synes jeg du har klart å fange opp det meste av det vi har vært igjennom i kurset, det synes jeg virkelig er imponerende! Jeg er enig med deg, for Høyre, som for de fleste partier, er mediesamspill en viktig strategi. tradisjonelle massemedier er fortsatt viktig, men sosiale medier blir viktigere, både med tanke på velgerpleie og velgerverving. Og til egen agendasetting. Der har jo Twitter vist seg å være nyttig gjennom sin dagsordensettende funksjon. Det har vi jo forskning som bekrefter. Alt dette er viktig å ha bevisst forhold til for å sikre at Høyre får den posisjonen de har i dag – også fremover. Jeg synes du tar for deg hver kanal på bra måte, å ha forståelse for at sosiale medier kun er sekkebegrep på en masse kanaler som har fellestrekk – men også egenart er vesentlig for å kunne skape sosiak kommunikasjon som er god. Jeg liker godt at du er så konkret når gjelder forbedringspotensial, selv om Høyre er forholdsvis flinke i sosiale medier, har partiet mye mer å hente. Å klare å skape engasjement viser seg å være krevende, for politiske partier som for andre. Synes flere av dine innspill er veldig gode råd ;-). Pluss til deg for å inkludere elementer fra gjesteforelesere og at du har bakt inn vesentlig pensum om etikk mot slutten. I sum en svært god besvarelse – bare å levere inn denne også 😉

    • Så hyggelig at du likte min del 2 også! Jeg valgte å vurdere hvert medie slavisk, nettopp for å kunne sammenlikne og se om de gjør store forskjeller og/eller er kanalunike. Det hjalp meg veldig i forhold til videre anbefalinger og min endelige konklusjon. Dette innlegget er veldig langt, men jeg har også som du sier tatt med pensum, flere kilder og sitert flere av gjesteforelerne i kurset.
      Dette motiverer meg til å fortsette å gjøre en innsats! 🙂 Tusen takk, Cecilie!

  3. Samira, jeg tar av meg hatten for deg. Må bruke et stygt ord for å fremheve hvor bra dette er. Det var JÆVLIG bra 🙂 Dette er det beste du har gjort hittil i år, og du kan virkelig være stolt av deg selv. Så ryddig, lekkert, faglig og inspirerende skrevet, du må sende dette til Erna Solberg 😉

    Ses neste år til et nytt og spennende semester, siste semester faktisk 🙂

    • TUSEN TAKK Bianca! 😀 Nå ble jeg utrolig glad. FOR en kommentar. Jeg har jobbet med dette innlegget veldig lenge nå, så det er veldig hyggelig at du likte det så utrolig godt. Igjen, tusen takk!
      Ja, vi sees til høsten. Da venter et spennende og krevende semester foran oss. Det blir bra. Ser virkelig frem til det.
      God sommer, Bianca! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *